mandag, 04 november 2013 23:56

Norge har ingen legitim domstol

Skrevet av  Arild Lundquist
Ranger denne artikkelen
(6 Stemmer)

Det er som kjent bare Stortinget som kan vedta eller oppheve lover etter at folket har gitt dem fullmakt. Loven er folkets eiendomsrett og loven kan bare endres ved folkets vilje. Regjeringen og domstolene er forpliktet til å styre og dømme etter de lover som våre ombudsmenn på Stortinget har besluttet.

Når Høyesterett i 2012 på instruks fra regjeringen opphevet dl § 60, er det så alvorlig at man kan miste nattesøvnen.

Det er den svarteste dagen i Norges historie siden 9. april 1940.

For å si det i klartekst. Du er blitt fratatt alle dine rettigheter. Din rettssikkerhet baserer seg ikke lengre på Norges lover, men på nåde fra regjeringen. Hvis du ønsker å ta tilbake makten over Norges lover, er det opp til deg og hver og en av oss å reagere på Høyesteretts kjennelse.

 Med nesten et kvart århundre lang erfaring i det norske rettsvesenet, sitter jeg med en livserfaring og kompetanse som få er forunt. Det skal sies at det har vært en slitsom skole som jeg er blitt preget av. For de som ikke kjenner meg, kan jeg opplyse at jeg også har over 26 års erfaring som offshorearbeider. Parallellen mellom offshore og domstolene er nære, for konsekvensene kan bli katastrofale hvis ikke lover, regler og prosedyrer overholdes.

For at Norge skal kunne kalle seg for et demokratisk rettssamfunn, er det en forutsetning at Norge har en lovgivende forsamling (Stortinget), utøvende statsmakt (regjeringen) og en dømmende statsmakt (domstolene), og at disse statsmaktene er uavhengige av hverandre. Tilsynelatende har vi det, fordi både lover og de tre statsmaktene som kjennetegner et rettssamfunn er på plass og alt ser ut til å være i den skjønneste orden, men du skal nå få se at Norge ikke er slik den ytre fasaden tilsynelatende gir inntrykk av.

Den som skal bli dommer er forpliktet til å forsvare loven og bare adlyde loven. Uavhengige dommere er kriteriene til en legitim domstol. Det er derfor klart beskrevet i loven de formelle og strenge kravene som stilles til å kunne ta sete som dommer, og disse kravene gir ingen rom for skjønnsmessige vurderinger. For at du skal forstå alvoret i det du nå skal få lese, skal jeg først redegjøre for hvordan beskikkelse og innsetting av dommere skal foregå. Jeg kommer også inn på hva som er forskjellen på beskikkelse og innsetting, for det er åpenbart mange som ikke vet skilnaden på disse ordene.

Etter at vedkommende er utnevnt til dommer av Justisdepartementet, skal han/hun underskrive og avgi embetsed jf. grunnlovens § 21. Når embetseden er mottatt og stemplet av ansvarlig myndighet, som er justisdepartementet, kan dokumentet fremlegges for Kongen. Kongen kan da kontrollere at den som er utnevnt til dommer har underskrevet embetsed, og med dette erklært sin lydighet til konstitusjonen - Norges Grunnlov. Embetseden må derfor være underskrevet og stemplet før Kongen signerer bestallingsbrevet eller embetsbrevet som det også ofte blir kalt.

Etter Kongens underskrift av bestallingsbrevet, skal Statsministeren kontrasignere. Deretter oversendes bestallingsbrevet til vedkommende dommer. Bestallingsbrevet fra Kongen er myndighetenes autorisasjon/beskikkelse til vedkommende som nå er utnevnt, og gir også en bekreftelse på at han/hun er kvalifisert som dommer. Beskikkelse er med andre ord Kongen og statsministerens underskrift av bestallingsbrevet.

Etter at vedkommende dommer har mottatt bestallingsbrevet, må dommeren underskrive og deretter avgi dommerforsikring jf. domstolslovens § 60. Dette må gjøres før han/hun kan ta sete som dommer. Forsikringen skal oversendes/avgis til Domstoladministrasjonen i Trondheim som er arbeidsgiveren til samtlige dommere i Norge. Innsetting av en dommer betyr at vedkommende blir ansatt som dommer i en tingrett, lagmannsrett eller Høyesterett. Logisk sett burde dommerforsikringen også vært innhentet og underskrevet før dommeren fikk bestallingsbrevet av Kongen, men domstolsloven kom etter grunnloven og derfor er tingene i den rekkefølge de er i dag.

Embetseden skal ligge arkivert hos Justisdepartementet og dommerforsikringen skal være arkivert hos Domstoladministrasjonen i Trondheim. Det presiseres at embetsed og dommerforsikring ikke bare skal være underskrevet, men også avgitt, dvs avsendt i sikker forsendelse til den relevante mottaker. Det betyr at ingen embetsed eller dommerforsikring er gyldig før de er innsendt til henholdsvis justisdepartementet og Domstoladministrasjonen, og de har stemplet dokumentene for mottatt og dermed viser datoen for når de er avgitt. Til forskjell fra USA er det foreløpig ikke noe krav i Norge om at dommerens signatur av forsikringen skal være notarialbekreftet før den sendes til Domstoladministrasjonen.

Fram til mars 2012 hadde nesten ingen dommere i Norge signert embetsed og dommerforsikring. Dette betyr at nesten ingen av de som utgir seg for å være dommere er dommere. Hvis de ikke er dommere, hva er de da? Jo, da er de lovbrytere som utgir seg for å være dommere. Lovbrytere kan vi ikke ha som dommere. Det er et ufravikelig krav at embetsed og dommerforsikring er signert og avgitt. Det er underskriften på disse to dokumentene som gjør dem til dommere, ikke selve bestallingsbrevet fra Kongen. Hvis ikke embetseden er underskrevet innen en hvis frist, og før Kongen skal signere bestallingsbrevet, skal utnevnelsen trekkes tilbake, jfr embetsedsloven § 3.

Hvis Kongen og Statsministeren likevel har signert bestallingsbrevet uten at embetsed er underskrevet – hvilket er gjort i de fleste tilfeller – så er det straffbart. Kongen kan ikke straffes, men Statsministeren er strafferettslig ansvarlig og skal straffes. Forholdet reguleres bl. a. av straffelovens § 120. En slik utnevnelse/bestalling vil samtidig være konstitusjonelt rettsstridig og ugyldig, og er samtidig straffbar, jf. ansvarlighetslovens § 11.

Hvis en dommer nekter å signere dommerforsikring i samsvar med domstolslovens § 60, kan vedkommende aldri bli dommer. Hvis dommeren likevel har virket som dommer uten å ha underskrevet dommerforsikring, skal han/hun øyeblikkelig fjernes fra sitt embete når det blir kjent. I følge straffeloven § 129 som også gjelder dommere heter det;

 

Den, som uhjemlet udøver nogen offentlig Myndighet eller medvirker hertil, straffes med Bøder eller med Fængsel i indtil 6 maaneder, men med Fængsel indtil 2 Aar, saafremt han har handlet i Hensigt at tilvende sig eller andre en uberettiget Fordel eller at skade nogen.

 

Nå har jeg redegjort for hva som erde formelle kravene for å kunne bli dommer. Hvis noen hevder at manglende underskrift av embetsed og dommerforsikring bare er en formalitetsfeil, og at dette ikke betyr noe for vår rettssikkerhet, skyldes dette uvitenhet og manglende kunnskap og forståelse av lovens betydning. En formalitetsfeil er et lovbrudd og kan ikke forsvares. Spesielt ikke når det er juridisk utdannede mennesker (som skal være kvalifisert til å være dommere) og som er kjent med loven og viktigheten av å ha disse dokumentene i orden. Nei, dette er ikke bare en formalitetsfeil. Ikke engang grunnlovens § 21 og domstolslovens § 60 er de villige til å følge. Hvordan kan vi som brukere av domstolene (det norske folk) ha tillit til personer som har nektet å underskrive på at de vil vise lydighet til våre lover og dømme rett og rettferdig, og som ikke har erklært sin uavhengighet til den utøvende statsmakt?

Med min ovennevnte redegjørelse av grl.§ 21 og dl § 60 og de strafferettslige konsekvensene av å bryte disse lovene, er du nå rustet til å ta stilling til den dokumentasjon som jeg viser til nedenfor, men la meg også legge til følgende. Domstolloven § 60 er den loven som innfrir kravene til den internasjonale London-konvensjon av 1949. London-konvensjonen av 1949 som Norge har underskrevet og som bl.a. bereder grunnlaget for frie og uavhengige domstoler – er selve fundamentetfor Europarådet og dets menneskerettighetsdomstol. Når Høyesterett på instruks fra Jens Stoltenberg har opphevet domstolsloven § 60, har vi det problemet at Norge ikke oppfyller de internasjonale konvensjoner. Norge er følgelig ingen rettsstat, noe Norge for øvrig heller aldri har vært i etterkrigstiden, fordi forsikring og ed ikke har vært signert av brorparten av dommerne. Det skal få den konsekvens (i følge konvensjonens artikkel 8, jf artikkel 3) at Norge skal suspenderes og deretter kastes ut av Europarådet hvor Torbjørn Jagland i dag sitter som leder.

Som du ser har jeg linket lovene direkte til Lovdata for at du enkelt kan hente frem loven, men jeg gjengir likevel grl. § 21 og dl § 60 som er de to sentrale lovene.

 

Grunnloven § 21

Kongen væleger og beskikker, efter at have hørt sit Statsraad, alle civile og militære Embedsmænd. Disse skulle, før Beskikkelse finder Sted, sværge eller, hvis de ved Lov ere fritagne for Edsaflæggelse, høitideligen tilsige Konstitutionen og Kongen Lydighed og Troskab; dog kunne de Embedsmænd der ei ere norske Borgere, ved Lov fritages for denne Pligt. De kongelige Prinser Maa beklæde civile Embeder.

 

Domstolloven § 60

Alle dommere unntatt meddommere og skjønnsmedlemmer skal gi skriftlig forsikring om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter. Forsikringen sendes til domstoladministrasjonen eller til fylkesmannen for så vidt gjelder forsikring for dommere i forliksrådet. Kongen fastsetter hvordan forsikringen skal lyde.

 

Historisk tilbakeblikk

Før jeg går inn på regjeringsadvokatens prosesskrift til Høyesterett og Høyesteretts avgjørelse av 26. juni 2012, som er et regelrett statskupp, skal jeg redegjøre for hvordan saken ble avslørt i 2011 og utviklingen av saken etter dette. Det var den norske juristen Herman J. Berge som for flere år tilbake oppdaget de alarmerende forholdene i de norske domstolene. Han tok saken opp med både landets myndigheter og politikere, men ble ikke hørt noe sted. Det var først da han skrev om mine saker at folk våknet opp, og som igjen førte til et voldsomt press mot regjeringen, domstolene og våre folkevalgte på Stortinget.

Skal ta et resyme av mine saker som Herman J. Berge fikk benyttet, men først en liten historisk oppsummering om hvorfor jeg har havnet i rettssak mot justisdepartementet og landbruksdepartementet. I 1981 overtok jeg (sammen med min bror) slektsgården som var kjøpt ved skjøte i 1887. Samme år som jeg overtok slektsgården, og samtidig som jeg satt på alle hjemmelsdokumentene, bortsett fra ett som jeg kommer tilbake til straks nedenfor,hevdet alle mine naboer at de eide ca. 90 % av min eiendom. Det viste seg at naboene i all hemmelighet, lenge før jeg overtok eiendommen i 1981, hadde trukket grensene for sine eiendommer over min eiendom og på den måten forsøkte å stjele 90 % av min slektsgård, og disse dokumentene hadde Staten ved sorenskriverkontoret feilaktig tinglyst.

Med disse feilaktige og ulovlige dokumentene gikk alle naboene til rettssak mot meg i 1989, og jeg måtte forsvare min eiendomsrett i rettsapparatet. Hvis Namdal Herredsrett og Frostating lagmannsrett den gang hadde overholdt loven, ville jeg ha vunnet saken og vært ferdig med nabokonflikten. Dessverre var det bare den dissenterende dommeren i lagmannsretten som ville følge loven. Han slo fast at saken må avgjøres ut i fra saksdokumentene og at jeg på dette grunnlaget er eier av det omtvistete området. Lagmannsrettens flertall ville ikke følge loven og la til grunn de ulovlige grensedragningene som naboene ulovlig hadde utført på min eiendom og som Staten hadde latt tinglyse.

Lagmannsrettens domsslutning lyder; «Herredsrettens dom stadfestes.» Siden den gang har det pågått fortløpende rettssaker med naboene, dette fordi Namdal Herredsrett og lagmannsrettens flertall snudde alt på hode og følgelig måtte alle dokumenter tolkes ut i fra deres lovstridige fortolkning av dokumentene. Jurist Herman Berge fant det nødvendig å skrive en domsanalyse over Herredsrettens dom, for hele dommen var et sammenhengende lovbrudd fra A til Å. Ikke engang de formelle kravene til hvordan en dom skal være oppbygget var fulgt. Det var kort og godt ingen dom.Likevel besluttet Høyesteretts kjæremålsutvalg den gang å nekte anken min fremmet for Høyesterett, dette fordi det angivelig ikke var noe prinsipielt feil med dommen.

Min eiendomsrett ble endelig avklart i 2005 da det siste beviset som manglet ble funnet i et dødsbo. Et dokument fra 22. september 1886 som avfeier enhver tvil om hva som er min eiendomsrett. Namdalsavisa skrev en artikkel om saken da dokumentet ble funnet. Les linken nedenfor.

Lang kamp om Gudfjelløya

Etter at jeg fant beviset av 22. september 1886, i 2005, havnet jeg i rettssak mot Justisdepartementet og landbruksdepartementet. Saken mot justisdepartementet var et erstatningskrav på grunn av statens tinglysningsfeil og den andre saken gjaldt en lovendring som rammet meg direkte og personlig. Det var de to sakene mot Staten Herman Berge skrev om og som til fulle avslørte regjeringen og domstolenes forakt for våre lover og vår rettssikkerhet, og som utløste det folkelige engasjementet.

Med dokumentet av 22. september 1886 fikk jeg det endelige beviset på at Staten har begått en rekke tinglysningsfeil på min eiendom. Staten ville ikke ta ansvar for tinglysningsfeilene selv om ansvaret klart er beskrevet i tinglysingsloven. Når Staten nektet å forholde seg til det ansvaret som er lovhjemlet i tinglysingsloven, ledet det til rettssaken mot justisdepartementet.

Videre havnet jeg i rettssak mot landbruksdepartementet. Min slektsgård som mine forfedre hadde kjøpt i 1887 favnet over en tredjedel av hele Gudfjelløya. Norske Skog signaliserte i 2000 at de ønsket å selge alle sine skogeiendommer i Nord-Trøndelag, og jeg rettet da en forespørsel til skogselskapet om å få kjøpe selskapets eiendom på øya, som innbefattet halve Gudfjelløya. Fra Norske Skog fikk jeg tilbakemelding om at de kun ville selge selskapets eiendom på 1,35 millioner mål i Nord-Trøndelag som en samlet eiendom. Jeg sendte da en søknad til landbruksmyndighetene med hjemmel i jordloven for å få kjøpt Norske Skogs eiendom på Gudfjelløya.

Min slektsgård som jeg og min bror driver er det eneste gårdsbruket og bosetningen på øya, og det er nødvendig – med sikte på fremtidige inntektsgrunnlag – at hele øya blir en samlet eiendom som samtidig vil gi en god arronderingsmessig løsning. Søknaden til myndighetene ble sendt i 2001. Norske Skog hadde flere skogteiger til salgs rundt hele Tunnsjøen så her lå det til rette for å få til gode arronderingsmessige løsninger og styrking av inntektsgrunnlaget til flere gårdsbruk ved Tunnsjøen. Videre i 2004 (ett år før jeg fant det historiske dokumentet av 22.september 1886) sendte jeg en ny søknad med hjemmel i jordloven, hvor jeg blant annet ba om myndighetenes hjelp til å få kjøpt de eiendommene som jeg ble fratatt gjennom statens rettsstridige tinglysningsfeil.

Under sakens gang fikk jeg opplyst at Stortinget plutselig hadde opphevet hjemmelen i jordloven med tilbakevirkende kraft, dette på anmodning fra regjeringen, med det resultat at lovendringen rammet min søknad (klagesak) som lå til behandling i Statens landbruksforvaltning. Plutselig sto jeg der, fratatt den rett jeg etter jordloven hadde. Etter nærmere undersøkelser fikk jeg opplyst at det bare var én sak (min sak) som ble rammet av lovendringen. Landbruksdepartementet nektet for at lovendringen var ment å ramme meg direkte og personlig. Alle vet (også på Stortinget) at en lov ikke kan ha tilbakevirkende kraft, likevel vedtok de lovendring med et slikt innhold, og fratok meg derved effektivt retten til å kjøpe eiendommer. Vi er her vitne til at også Stortinget som den lovgivende forsamling er med på å begå lovbrudd ved å oppheve loven med tilbakevirkende kraft.

For at du som leser virkelig skal forstå at manglende embetsed og dommerforsikring ikke bare en glipp, men bevisste lovbrudd, skal jeg redegjøre for hvordan rettssakene mot Justis og landbruksdepartementet forløp.

 

Oslo tingrett

Bevisene for hvorfor loven skulle ha tilbakevirkende kraft ligger i Landbruksdepartementet, men regjeringen nekter å utlevere dokumentasjonen. Da de ikke ville utlevere begrunnelsen for lovendringen som rammet meg direkte og personlig, og som dermed er et Statlig overgrep mot meg, gikk jeg til rettssak mot staten, for da er de forpliktet til å utlevere bevisene. I Oslo tingrett var jeg heldig og fikk en dommer som hadde bestemt seg for å være lovens håndhever slik hans jobb krever. Da departementet fortsatt nektet å fremlegge bevisene, bestemte dommeren at han ville ilegge staten forelegg hvis departementet ikke fremla bevisene. Dommeren ble straks deretter fjernet fra saken, noe som både er straffbart og som var et nytt overgrep mot meg. Det er åpenbart at Staten har svin på skogen når de ikke vil fremlegge bevisene, og de med rå makt fjernet dommeren fra saka. Dommeren hadde ikke lov til å trekke seg og derfor kan vi trygt legge til grunn at det var sorenskriver Geir Engebretsen som gikk og tok saksmappa ut av hendene til dommeren og overleverte saksmappen til den dommeren som han og statens folk ville ha til dommer. Hva som var meningen eller ikke meningen med lovendringener i grunnen av underordnet betydning. Lovendringen rammet meg direkte og personlig og avbrøt med dette en sak som lå til behandling, og fratok meg samtidig en rett jeg etter loven hadde. Slike lovendringer er i strid med alle rettsprinsipper.

Jeg visste ikke riktig der og da hvordan jeg skulle reagere på alle lovbruddene som skjedde i Oslo tingrett. Min advokat som den gang var Lars Eirik Mørk i advokatkontoret Danielsen & Co. la seg helt flat for den nye dommeren og endret til og med påstand etter slik dommeren ville ha den. Jeg protesterte kraftig mot endringen av påstanden, men advokaten insisterte på at han måtte følge dommeren. Kan nevne at jeg allerede den gang hadde lest på nettsiden til jurist Herman J. Berge at alle dommere skal avgi dommerforsikring, men at de færreste hadde avgitt slik forsikring. Jeg ba min advokat om å kreve dommerforsikringen fremlagt av den nye dommeren som på lovstridig vis ble utnevnt av sorenskriver Geir Engebretsen, men advokaten nektet hardnakket (nesten litt forskremt) å provosere dommeren med slike ting. Jeg er ingen jurist og må derfor lese meg opp på lovverket etter hvert som jeg støter på problemene, og dermed ble jeg for sen til å handle korrekt når jeg var i Oslo tingrett. Etter Oslo tingretts behandling av saken, fikk jeg lest meg opp på lovverket og ga umiddelbart advokat Mørk sparken. Han hadde på ingen måte forsvart mine rettigheter i tingretten, men tvert om dolket meg i ryggen. Da dommeren ble fjernet fra saken skulle min advokat ha satt foten ned og sagt at vi forlater rettslokalet inntil den dommeren som var trukket ut til å være dommer i saken får saken tilbake. I frykt for å miste advokatbevillingen våget ikke min advokat å forsvare mine rettigheter.

Jeg hadde søkt på Internett etter en advokat i utlandet fordi jeg oppdaget at norske advokater ikke var uavhengig i forhold til Staten og kom over Internettsiden www.rettsnorge.com. Der fikk jeg lest om den kampen jurist Herman J. Berge (den gang bosatt i Luxembourg) hadde kjempet i mange år for vår rettssikkerhet i Norge. Med min mangeårige erfaring med domstolene så jeg straks at Herman Berges beskrivelse av det lovløse rettsvesenet i Norge er korrekt og i samsvar med det jeg hadde erfart. Herman Berge fikk derfor overta som prosessfullmektig i mine to saker mot staten i Borgarting lagmannsrett.



Borgarting lagmannsrett

Etter alle de årene med merkelige avgjørelser i de norske domstolene og til slutt miseren i Oslo tingrett, måtte jeg få avklart om dommerne i Borgarting lagmannsrett (hvor begge sakene nå hadde havnet) hadde papirene i orden. Jeg skrev derfor til Domstoladministrasjonen(DA) og ba om å få oversendt dommerforsikring på de to forberedende dommerne i lagmannsretten, dette etter at dommerne selv nektet å fremlegge dommerforsikring. Fra DA fikk jeg opplyst at de ikke fant noen dommerforsikring på de to dommerne. Herman Berge ba da lagmannen i Borgarting lagmannsrett om å fjerne de to dommerne fra embete og ba samtidig om at jeg måtte få nye dommere. Herman Bergers krav om å få nye dommere kan leses i de to linkene nedenfor.

Prosesskrift til Borgarting Lagmannsrett - Dommerforsikring for Mary Ann Hedlund

Prosesskrift til Borgarting Lagmannsrett - Dommerforsikrig for Anne Ellen Fossum


Svarene fra lagmannen i Borgarting lagmannsrett finner du i de to neste linkene nedenfor. Svarene er forbryterske og en skandale for det norske rettsvesenet.

Svar vedrørende Mary Ann Hedlund

Svar vedrørende Anne Ellen Fossum


Som reaksjon på Herman Berges krav om at jeg måtte få nye dommere, mente de to såkalte lagdommerne Mary-Ann Hedlund og Anne Ellen Fossum at Herman Berge var uskikket til å være min prosessfullmektig. Jeg ble fratatt retten til å ha Herman Berge som jurist og jeg ble henvist til å være selvprosederende i mot Staten i de to sakene. Å bli fratatt den juridiske hjelpen man har behov for og krav på, og det til alt overmål i rettssak mot Staten (som sitter med all makt) og som i tillegg møter med den mest skarpskodde prosessfullmektig, er det en handling som er i strid med alle rettsprinsipper. Å bli fratatt prosessfullmektigen er måten regjeringen og domstolene mente at min rettssikkerhet best ble ivaretatt. Jeg vet ikke hvilket land jeg skal sammenligne Norge med, men selv i en bananrepublikk får innbyggerne benytte juridisk hjelp.

Da de fratok meg min prosessfullmektig, måtte de forkynne saken direkte til meg gjennom postforkynning. Forkynning betyr at jeg skal underskrive på at jeg har mottatt et dokument som fastslår datoen for når saken er berammet (når jeg skal møte til rettssak). Jeg nektet selvsagt å underskrive på forkynningene utsendt fra Hedlund og Fossum. De er i følge loven ikke dommere, og jeg kan derfor ikke forholde meg til slike personer. Jeg er kjent med domstolslovens § 108 som sier at;

 

Dommer eller lagrettemedlem kan heller ikke nogen være, når andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet. Navnlig gjelder dette, når en part av den grunn krever, at han skal vike sete.

 

Den person som har nektet å underskrive på at han/hun vil være lydig mot loven, og ikke vil dømme rett og rettferdig, samt ikke har erklært sin uavhengighet til den utøvende statsmakt, får selvsagt aldri dømme i mine saker, for da foreligger det særegne omstendigheter som svekker tilliten til dommeren. Jeg var også kjent med domstolslovens § 111 som sier;

 

En part som vil kræve, at nogen skal utelukkes, bør gjøre det, saasnart han faar vite om det forhold, som begrunder kravet. Utelukkelse efter § 108 kan han ikke længre kræve, naar han har visst om de særegne omstændigheter, men allikevel har indlatt sig i forhandling for retten. Kravet fremseættes enten mundtlig eller skriftlig og skal angi de grunde, som det støttes paa.

 

Som man ser av dl § 111, kunne ikke jeg underskrive på forkynningen fra Mary-Ann Hedlund og Anne Ellen Fossum, for det ville da ha blitt tolket dit hen at jeg hadde innlatt meg i forhandlinger med retten ved at jeg hadde godtatt forkynningen fra dem. Underskriften ville med andre ord ha vært en aksept på dem som dommere, og deres avgjørelse om at Herman Berge var uskikket til å være min prosessfullmektig.

I de forskrudde hodene til Mary-Ann Hedlund og Anne Ellen Fossum, trodde de at jeg hadde slik respekt for dem som dommere i Borgarting lagmannsrett, at jeg uten å blunke ville underskrive forkynningen fra dem. På den måten forsøkte Hedlund og Fossum å lure meg, og hadde de lyktes, kunne de avvist mitt krav om nye dommere og de kunne lagt bak seg hele problemet med deres manglende dommerforsikring.

Da jeg ikke underskrev forkynningen, måtte Hedlund og Fossum benytte politiet til å forkynne saken. Politi er å anses som en muskel uten hjerne. Det finnes selvsagt noen personer innen politiet som også forsøker å tenke selvstendig. F. eks. lensmannsbetjenten i Lierne lensmannskontor som fikk i oppgave å forkynne saken. Da han fikk høre hvorfor jeg ikke ville underskrive forkynningen sendte han, som riktig var, saken i retur til Borgarting lagmannsrett uten å ha forkynt saken. Politiets brev kan du lese her.

Det var ikke lenge politiet i Lierne lensmannskontor fikk lov til å tenke selvstendig. Han måtte senere være med på å forkynne saken sammen med Stein Erik Granli som i dag er hans overordnede. Stein Erik Granli er regionleder i Nord-Trøndelag politidistrikt for Namdalen og er for øvrig en nær slektning av de naboene som jeg har vært i konflikt med i 32 år. Jeg spurte lensmannsbetjenten fra Lierne om hvordan reaksjonen fra Borgarting lagmannsrett hadde vært på hans brev. Han nektet å svare på spørsmålet. Jeg vil anta han fikk klar beskjed fra både justisdepartementet og lagmannsretten om å koble ut hjernen og kun være en muskel til deres maktmisbruk mot meg, hvis ikke var hans dager i politiet talte. Jeg hadde tatt både regjeringen og domstolene med buksene nede, og maktmisbruk var nå eneste utveien for Staten og domstolen.

Det som videre skjedde, var at jeg selvfølgelig ikke møtte i lagmannsretten til de dagene sakene var berammet, dette på grunn av at sakene ikke var forberedt, jeg var fratatt min prosessfullmektig, og forkynningen var ikke utsendt av gyldige dommere og følgelig var ikke forkynningen gyldig. Hvis man skal i bokseringen og man oppdager at dommeren er på lag med motparten, er det opplagt ingen hensikt å møte i bokseringen.

Domstolslovens § 111 forhindret meg bokstavelig talt fra å kunne møte. Borgarting lagmannsrett så helt bort fra dl § 108 og § 111 og avsa kjennelse med den slutning at Staten vant og ble tilkjent (jeg må betale) statens saksomkostninger. Begrunnelsen var at jeg ikke hadde gyldig fravær. De såkalte dommerne som avgjorde sakene var kjent med mitt krav om nye dommere, men det ble ikke nevnt med ett ord i kjennelsen, naturlig nok når de selv ikke hadde papirene i orden. Ikke engang lagmann i Borgarting lagmannsrett hadde papirene i orden. Borgarting lagmannsretten hadde ikke dommere som innfridde mitt og lovens krav til dommere, og følgelig ble jeg enda engang utsatt for justismord og statlig overgrep. Det var for meg en meget grei måte å tape på, for med dette fikk jeg synligjort justismordet. Dommen har selvfølgelig ingen gyldighet. Det som skulle ha skjedd, var at det ble utsendt ny forkynning fra dommere som oppfylte kravene til å være dommere, men problemet for Borgarting lagmannsrett er at de ikke har slike dommere.

Herman J. Berge skrev på Internett om sakene og det medførte er sterkt engasjement i befolkningen. Artikkelen finner du i linken nedenfor. Her finner du også min anmeldelse av dommerne.

Domstolenes uavhengighet og Dommerforsikringens betydning – for deg


Som følge av artikkelen til Herman Berge, var det så mange som etterspurte dommerforsikring hos DA at kontoret var i ferd med å kollapse. De klarte ikke å besvare alle henvendelsene, og det var ikke så rart når det ikke fantes dommerforsikringer. DA forsøkte å berolige folket med at alle dommerevirkelig har underskrevet dommerforsikring, det er bare det at de ikke klarer å finne dem, dette fordi det var fylkesmann (før DA ble opprettet i 2002) som satt med dommerforsikringene. Forklaringen hadde vært troverdig nok den hvis det hadde vært snakk om bare noen få forsikringer som var bortkommet, men situasjonen er motsatt. Det var bare noen få dommerforsikringer som eksisterte i arkivene som de kan fremlegge. Plutselig var det et glupt hode i DA som mente at alle dommerforsikringer gikk tapt da Anders Breivik sprengte regjeringsbygget. DA gjorde seg selv til latter da de kom med den begrunnelsen og Herman Berge dokumenterte umiddelbart at DAs påstand var usann. Les hans artikkel i linken nedenfor.

Domstoladministrasjonen gir Breivik skylden for ”bortkomne” dommerforsikringer


Den eneste av våre folkevalgte som tok tak i problemet var lederen av Stortingets justiskomite Per Sandberg. Han stilte spørsmål til justisminister Grete Faremo i Stortingets spørretime. Etter at justisministeren og Domstoladministrasjonen hadde svingt pisken og truet de fleste dommerne til å underskrive dommerforsikring, var det fortsatt 150 dommere som ikke hadde avgitt dommerforsikring da hun besvarte spørsmålet til Per Sandberg. Regjeringen ved justisminister Grete Faremo forsøker å innbille folket atalt nå skal være i den skjønneste orden, dette fordi dommerne nå så og si har fornyet sine løfter. Faremo forlangte nemlig at alle dommere – som i årevis hadde sittet som dommere uten autorisasjon og som ikke kunne dokumentere at de hadde avgitt forsikring – måtte avgi hva hun kaller ”fornyet forsikring”, en ordning som ikke har noe hjemmel i lov, og som også på generelt grunnlag skal avvises, dette da det ikke er mulig å avgi dommerforsikring etter å ha tatt sete som dommer, samt den umulighet som det jo ligger i å kreve avgitt en frivillig forsikring.

Trykket fra folket skremte regjeringen til å utøve press på dommerne til å signere. Underskrift lenge etter at de har tatt sete som dommer og signering under press har ingen gyldighet og de falske dommerne skal fjernes fra embete. Jeg viser til det jeg har skrevet ovenfor om straffeansvaret ved å ha arbeidet uhjemlet som offentlig tjenestemann jf. straffeloven § 129.

Per Sandberg var altså den eneste av våre folkevalgte som ville og våget å ta tak i problemet med manglende dommerforsikring. Det er mange på Stortinget som har vært kontaktet angående saken, men alle har skygget unna problemet. Erna Solberg preker fortsatt om Norge som det beste rettssamfunn, vel viten om at vår lov som skal sikre vår rettssikkerhet er opphevet av regjeringen og Høyesterett. I linken nedenfor kan du lese nettavisens artikkel om Sandbergs spørsmål til justisminister Grete Faremo.

- Uholdbar situasjon Flere tusen dommer kan bli kjent ugyldige.


Endelig, før jeg går løs på prosesskriftet fra regjeringsadvokaten og Høyesteretts avgjørelse som gjør tragedien med manglende dommerforsikring fullkommen, vil jeg bare kort repetere domstolslovens § 60. Det står i klartekst at alle dommere SKAL underskrive dommerforsikring, unntaket er meddommere og skjønnsmedlemmer. Det står ikke at fagdommere bør underskrive, kan underskrive, ønskelig om, oppfordres til, fordelaktig om, eller gir størst troverdighet hvis dommeren underskriver. Ordet SKAL gir ikke adgang til lovtrekkeri og krenkelse av loven. Ingen underskrift av embetsed, ingen beskikkelse. Ingen underskrift av dommerforsikring, ingen mulighet til å ta sete som dommer. Så enkelt er det.

Hadde myndighetene holdt fast på at årsaken til manglende dommerforsikringer skyltes rot i arkivet, og konsekvent holdt fast på den forklaringen, ville ikke det hatt noen troverdighet, men det hadde likevel stått seg bedre enn det direktivet de kom med i prosesskrift til Høyesterett. Høyesteretts kjennelse er opphevelse av vår rettssikkerhet og avslutningen på Norge som et rettssamfunn.

Alle artiklene til Herman Berge medførte at landets myndigheter til slutt ikke visste hva de skulle svare folket. Det utartet seg til de mest rare og selvmotsigende uttalelser. Høyesterett fikk derfor til slutt i oppgave å sette en stopper for det uføret myndighetene og domstolene hadde kommet i. Høyesterett forsøkte først å avvise anker som kom inn, men pågangen ble etter hvert så stor at Høyesterett måtte behandle en sak.

Eierne av selskapet Flexiped AS hadde lest artikkelen til Herman Berge om manglende dommerforsikring. Selskapet hadde tapt en sak mot selskapet Brødrene Fossum AS, men anket dommen til Høyesterett fordi minst en av dommernei lagmannsretten ikke hadde avgitt dommerforsikring. Høyesteretts ankeutvalg traff 11. april 2012 beslutning om å ta anken opp til avgjørelse i Høyesterett.

 

Prosesskrift fra regjeringsadvokaten – Sviket

Domstoladministrasjonen med regjeringsadvokaten som prosessfullmektig kom inn i saken, uten at de var part i saken. Det skal her opplyses at regjeringsadvokaten var hyret inn av DA. DAs leder er høyesterettsdommer Karl Arne Utgård. Det er altså i realiteten Høyesterett som har hyret inn regjeringsadvokaten til å forsvare statens og Høyesteretts syn. Til opplysning er et prosesskrift skrevet av regjeringsadvokaten en uttalelse som Statsministeren står bak, dette i samarbeid med Høyesterett og høyesterettsdommer Utgård. I prosesskrift av 25. mai 2012 (side 5 første og andre avsnitt) argumenterte regjeringsadvokaten for at;

 

Ved vurderingen av manglende avgitte forsikringer antar DA at det bør skje en separat vurdering av legdommeres og fagdommeres forhold. Betydningen av avgivelse av forsikring fortoner seg forskjellig for de to gruppene.

 

La meg bare med en gang få arrestere regjeringsadvokaten. Regjeringsadvokaten mener altså at Høyesterett må skille mellom fagdommer og meddommernes krav til dommerforsikring. Domstolslovens § 60 er en lov som kun gjelder for fagdommere. Det gir derfor ingen mulighet til å tolke kravene til fagdommerne annerledes enn det som står skrevet i loven. Fagdommeren skal avgi skriftlig dommerforsikring.

 

Videre skriver regjeringsadvokaten;

 

Til forskjell fra fagdommere er meddommere uten juridisk utdannelse og trening. De tjenestegjør kun en sjelden gang i mellom; mange tjenestegjør kun én gang i sitt liv. Meddommere har sitt daglige virke andre steder enn i domstolene. For deres del er det ikke en sikker slutning at de (alle) har oppfattet alvoret i de strenge krav som stilles til domstolene og dommerne, enn si hva dommernes rolle er og hvordan kravet til uavhengighet og upartiskhet skal ivaretas.

 

I fjerde avsnitt samme side skriver regjeringsadvokaten videre;

 

Det samme kan ikke tenkes for fagdommere. Disse har allerede gjennom sine studier lært og forstått hvilke plikter og oppgaver dommere har.

 

Regjeringsadvokatens argumentasjon er håpløs. Hvis fagdommeren ikke har avgitt dommerforsikring, blir heller ikke meddommerens muntlige dommerforsikring overfor fagdommeren gyldig. Dommerforsikring for meddommere reguleres av dl § 100 og skal ivareta meddommers krav til uavhengighet og upartiskhet.

For å ta en sammenligning. Hvis du har giftet deg, men så viser det seg at den som utførte vigselen ikke hadde lov til å foreta vigsel, da er giftemålet ugyldig.


Det hjelper svært lite, samme hvor mye du eventuelt måtte ha lovet troskap overfor din partner, giftemålet er ugyldig hvis den som utførte vigselen ikke hadde gyldige papirer til å utføre vigsel. Du vil kanskje mene at det uansett ikke har noen betydning, for du har sagt ja til din partner og da er det godt nok, men hvis du skal ha giftemålet innenfor den juridiske ramme som giftemålet er, må du/dere også si ja overfor en person som er innenfor den juridiske ramme til å kunne foreta vigsel. Å hevde at du er gift innenfor de juridiske rammene som et giftemål er, ved bare å ha sagt ja til din partner når dere er alene hjemme, er som å hevde at en dommerforsikring er gyldig ved at dommeren har forsikringen liggende i en skuffe hjemme uten å ha avgitt den til Domstoladministrasjonen. Det samme problemet møter en meddommer som skal avgi muntlig dommerforsikring overfor en fagdommer. Er ikke fagdommeren innenfor den juridiske ramme som loven krever, vil heller ikke meddommers forsikring være gyldig. Som man ser er regjeringsadvokatens argumentasjon en umulighet og av den største forakt for loven, og legger opp til et samfunn hvor loven bare skal gjelde for vanlige mennesker (meddommere). Samfunnets elite skal altså gå klar av loven. Her skinner det klart igjennom hvordan vårt korrumperte regime opererer.

På side 6 under pkt. 4.3 argumenterer regjeringsadvokaten videre for hvorfor manglende dommerforsikring etter dl § 60 ikke bør medføre en absolutt opphevelsesgrunn. Sitat;

 

Å fastholde at manglende dommerforsikring utgjør en ubetinget opphevelsesgrunn, vil på en tilfeldig måte ramme et ukjent, men stort antall parter. Hensynet til parter i et potensielt betydelig antall saker taler derfor med tyngde mot en slik konklusjon.

 

Det man kan trekke ut av regjeringsadvokatens uttalelse er; Hvis det bare hadde vært én dommer som ikke hadde avgitt dommerforsikring, ville det vært så få saker at det ville vært opphevelsesgrunn og følgelig måtte dommeren ha blitt fratatt sitt embete og straffet. Regjeringsadvokatens argumentasjon viser at det er mengden av lovbrudd fra myndighetene og domstolene som kvalifiserer for at loven skal settes ut av kraft.

Regjeringsadvokatens syn er at bare lovbruddene og overgrepene er store nok, skal de ansvarlige ikke straffes og de skal få fortsette i sine embeter som om ingen ting har skjedd.

La deg ikke forlede til å tro at det er hensynet til de mange tilfeldige partene som blir berørt som er årsaken til regjeringsadvokatens argumentasjon. De er kjent med strafferammen for lovbruddene. Det eneste de nå tenker på er å redde seg selv. Både regjeringen og dommerne har alltid vist forakt for loven og folket ved ikke å påse at embetsed og dommerforsikring er avgitt.

Regjeringsadvokaten hevder altså at fagdommerne allerede gjennom sine studier har lært og forstått hvilke plikter og oppgaver dommere har, og derav er dommerforsikring overflødig. En fagdommer som er juridisk utdannet og dermed vet hvor viktig betydningen av dommerforsikring er, men likevel velger å ikke underskriv dommerforsikring, er både uautorisert såvel som uskikket til å være dommer. Den dommer som ignorerer betydningen av å underskrive dommerforsikring, signaturen som skal gjøre Norge til en rettsstat, har diskvalifisert seg selv til noensinne og kunne bli dommer. En slik dommer tar ikke innover seg lovens krav om lydighet til loven og har med dette vist den største forakt for loven og brukerne av domstolene allerede før han/hun tar sete som dommer.

Dette er beviset på de nonchalante holdninger våre myndigheter og dommere har til vårt lovverk, og er en av grunnene til at de fleste dommere mangler embetsed og dommerforsikring. Denne likegyldighet til våre lover gjenspeiles i alle rettssaker, og gjør at mange mennesker i Norge hvert år får sine liv ødelagt. Manglende respekt for grl. § 21 og dl § 60 er bare toppen av isfjellet. Når Høyesterett klarer å tilintetgjøre en så soleklar lov kan du tenke deg hvordan de praktiserer de andre lovene. Alle domsavgjørelser som er avgjort av en person som ikke er dommer er nulliteter.

Det kan være dem som har sittet i fengsel som vil hevde at de har krav på erstatning for den tiden de satt i fengsel fordi dommen er en nullitet. Der må jeg bare beklage. Det er ikke slik det fungerer. I det øyeblikk en person som ikke oppfyller kravene til å være dommer tar i en sak, stopper saken der, og der blir saken stående til en dommer med gyldige sertifikater fortsetter med saken. Hvis en straffedømt eller en av partene i en sivil sak krever det, må saken tas opp til ny behandling i retten. Manglende dommerforsikring er ikke ensbetydende med at dommen er feil, men det kan man ikke vite før dommer(e) med gyldige sertifikater har behandlet saken. Først etter at saken er behandlet av en lovlig satt domstol, og som hviler på en mer omfattende vurdering av den tidligere uhjemlete dommen, og hvis resultatet blir et annet, er det grunnlag for erstatningskrav. Det kan være mange som vet at dommen er riktig og av den grunn ser at en ny saksbehandling ikke vil endre dommen som i utgangspunktet er en nullitet. Mange kan mene at dommen var feil, men ønsker ikke å rote i de gamle sakene fordi de ønsker å gå videre i livet. Det er derfor tvilsomt at det vil bli så mange saker som vil bli krevd behandlet på nytt slik regjeringsadvokaten forsøker å gi inntrykk av. Hvis alle sakene skal bli behandlet på nytt er det klart at dommerne har påført vårt samfunn store kostnader, men det blir likevel lite i forhold til alle lidelser som er påført folket.

Regjeringsadvokatens prosesskrift finner du i linken nedenfor. Herman Berge har lagt til merknader i regjeringsadvokatens prosesskrift.

PROSESSKRIV TIL HØYESTERETT

 

 

Høyesteretts kjennelse – Sviket mot grunnloven og folket

Så over til selve Høyesteretts kjennelse i Flexiped-saken. To av Høyesterettdommerne som behandlet saken hadde ikke underskrevet dommerforsikring. Det sier seg selv hvordan utfallet ville bli. Den ankende parts advokat mente at man ikke skulle kreve dommerne utvist av den grunn. Han syntes dommerne måtte få en sjanse. Man skal aldri gi slike lovbrytere en mulighet til å fortsette lovbruddene. Her ser vi igjenden generelle unnfallenheten hos advokatstanden og hvordan norske advokater svikter sine klienter/oppdragsgivere, og det mot god betaling. Selvsagt skulle advokaten bedt dommerne om å forlate rettslokalet med hjemmel i dl § 108.

I kjennelsen tilkjennegis på side 4 pkt. 26 at dommerforsikring er en skikk med røtter helt tilbake til Magnus Lagabøtes landslov av 1270-tallet. Når Høyesterett skal begynne å konkludere om hvorvidt manglende dommerforsikring er en opphevelsesgrunn (Høyesterettsdommen side 11 og 12, fra pkt. 79 til 91) blir loven av 1270-tallet trukket fram som en historisk lov som var ment å skulle påkalle hjelp fra høyere makter. Høyesterett slår deretter fast at domstolloven § 60 ligger fjernt fra dette. Forsikring i dag avgis uten seremoni og uten vitner. Høyesterett mener forsikringen i dag ikke er lagt opp til å ha noen konstitutiv virkning, selv om den vel skal bidra til å markere viktigheten og høytideligheten ved dommerrollen. Deretter argumenterer Høyesterett på samme måte som regjeringsadvokaten om at dommerne er utdannede mennesker som er kvalifisert og erfarne jurister som er kjent med og har internalisert de plikter og prinsipper som gjelder for dommergjerningen.

Høyesterett forsøker å forlede leserne til å tro at dagens embetsed og dommerforsikring egentlig bare er noe visvas, og bygger opp en forklaring hvor dommerforsikringen på 1270-tallet hadde en mer religiøs overtone og dermed hadde en viktigere samfunnsmessig betydning. Høyesterett legger derfor til grunn at dommerforsikring i dag bare er av historisk betydning, og dermed er norske dommere i dag ikke forpliktet til å følge dl § 60 slik kravet var tidligere. Det er i alle fall ikke et lovbrudd som man kan si har hatt betydning for utfallet av saken og således ikke gir grunnlag for opphevelse, mener Høyesterett.

Enhver som bryter loven mener at lovbruddet ikke er av en slik betydning at det gir grunnlag for strafferettslig forfølgning eller har hatt betydning for den som ble berørt av lovbruddet.

Høyesterett sitter her og frikjenner seg selv og alle sine arbeidskolleger i de andre domstolene. De frikjenner også alle statsministre som på straffbart vis har utstedt bestallingsbrev til dommere uten at det forelå embetsed. De frikjenner ledelsen i DA som på lovstridig vis har latt personer sitte og dømme i årevis uten kappe. De dømmer stikk i strid med en klar og entydig lov. Høyesteretts kjennelse finner du i linken nedenfor.

Flexiped saken

Med denne kjennelse kunne Høyesterett like godt ha skrevet at alle lover fra nå av bare er av historisk betydning, og alle lover er heretter underlagt regjeringen. Høyesterett har valgt sine ord med omhu for på best mulig måte å forsøke å tåkelegge dommerforsikringens betydning. Høyesterett har inntatt lovgivers rolle og slettet en soleklar lov. Hvis Høyesterettsdommen skal bli stående er dl § 60 opphevet i og med at dommere ikke lengre SKAL være forpliktet til å underskrive forsikringen.

Det vi her er vitne til, er ett av landets mest kriminelle miljø i Norge, dog med de fineste rammer.

Domstolen som skal være den dømmende statsmakt er blitt et instrument for den utøvende statsmakt, og følgelig har vi bare to statsmakter. Nei, det er enda verre. Etter Høyesteretts avgjørelse, på instruks fra regjeringsadvokaten, ble domstolslovens § 60 annullert og følgelig har regjeringen med hjelp fra et korrumpert Høyesterett tatt makten også fra den lovgivende statsmakt.

Vi har i realiteten bare en statsmakt og det er regjeringen. Slike styresett kalles diktatur.

Vi har et diktatur som er forkledd som et demokrati.

Spørsmålet i denne saken er ikke hva regjeringen og Høyesterett mener om dl § 60 og dens betydning. Her er spørsmålet hva folket mener. Så lenge dl § 60 ikke er opphevet av Stortinget, står loven fjellstøtt og urokkelig. Høyesterettsdommen er lovstridig og har selvfølgelig ingen gyldighet. De dommere som avgjorde saken må fjernes fra Høyesterett så snart som mulig, slik at de ikke får lov til å ødelegge flere menneskeliv.

Høyesterett forsøker å tåkelegge problematikken med å vise til dl § 55, men denne loven gjelder bare for de som skal utnevne dommere og har følgelig ikke noe med selve dommerens autorisasjon å gjøre.

Jeg ser ingen grunn til å gå nærmere inn på Høyesteretts kjennelse fordi Herman Berge har fullstendig knust hele Høyesteretts avgjørelse i sin artikkel. I linken nedenfor får du kunnskap om hvor ille Høyesteretts kjennelse egentlig er. Anbefaler virkelig at du leser den slik at du kan forsvare deg mot eventuelle stortingsrepresentanter som vil forsøke å overbevise deg om at det ikke er noe å gjøre med saken fordi Høyesterett har avsagt dom. Dommen er en nullitet og Stortinget er forpliktet til å intervenere.

Dommerforsikringen sett i lys av Flexiped-saken

Det er til nå flere tusen som har engasjert seg i saken, men regjeringen holder media i et jerngrep slik at de ikke får lov til å fortelle om saken i håp om å stoppe opprørt i folket. Videre satte de sin lit til at Høyesterettsdommen skal få folket til å resignere. Regjeringen vet at nordmenn har en naiv tiltru til det norske rettsvesenet. Hvis Høyesterett mener at dommerforsikring ikke er nødvendig, så må man vel godta det. Det er slik regjeringen håper folket skal reagere, for de tar det for gitt at befolkningen er en saueflokk som ikke kjenner sine rettigheter. Vi klarte å skremme alle dommere til å underskrive dommerforsikring og fikk Høyesterett til å behandle dommerforsikringssaken. Men verken de såkalte nysignerte dommerforsikringer eller Høyesterettsdommen har noen gyldighet. Som du sikkert forstår, er det nå kampen begynner.



Stortinget – vil gi blaffen i dom fra Strasbourg

Uttrykket; «Det er når man står alene man står sterkest» har aldri hatt en større aktualitet enn det har i denne saken. Det er nå opp til hvert enkelt menneske å kjempe for våre lover og vår rettssikkerhet. Hver og en av oss må nå kontakte våre ombudsmenn på Stortinget som vi har valgt inn. Både skriftlig og muntlig. Det er våre ombudsmenn som nå må rydde opp og få fjernet lovbryterne fra domstolene, men det vil de ikke gjøre før trykket fra folket blir så stort at de blir tvunget til å gjøre det. De statsministre som har underskrevet bestallingsbrev uten at det forelå embetsed må straffes slik loven krever. Hvis våre ombudsmenn på Stortinget ikke tar tak i denne saken, vil de selv bli stående i et straffeansvar. Stortingsrepresentantene må forstå at deres jobb på Stortinget er å være folkets ombudsmenn, og ikke bare være der for å gjøre egen karriere. De av våre ombudsmenn som ikke vil ta tak i denne saken, må forstå at deres dager på Stortinget snart er talte. De må få kniven på strupen, slik at de forstår at de ikke bare skal være ombudsmenn for samfunnets elite, men for hele folket.

Vi har advokater, dommere og stortingsrepresentanter som ønsker å gjøre en god jobb og ta tak i problemet, men de er i fåtall og våger ikke å ta tak i problemet i frykt for å få sitt liv ødelagt av det korrumperte regimet. Regjeringen tramper ned hver liten maur som forsøker å kjempe i mot dem. Dommeren i Oslo tingrett prøvde å følge loven, men ble fjernet fra saken. Politimannen fra Lierne forsøkte å forholde seg til loven og handle deretter, men ble tvunget til å bli overgriper. Stortingsmann Per Sandberg har forsøkt å ta tak i problemet, men kommer ingen vei fordi de andre på Stortinget ikke bryr seg om vår rettssikkerhet.

Jurist Herman Berge er en torn i øyet på vårt regime og han får dermed ikke advokatbevilling. Det er derfor viktig å få hele folket (maurtua) i bevegelse. De av våre spydspisser, for eksempel Herman Berge, har behov for støtte og oppslutning i befolkningen for at vi i fellesskap skal gjenvinne vår rettssikkerhet. Etter hvert vil man da se at også flere jurister og politikere vil komme på banen og kjempe for vår rettssikkerhet. Når først hele folket kommer i bevegelse vil det skremme regimet. Det er derfor viktig at denne artikkelen blir formidlet videre til venner og kjente, som et kjedebrev slik at folket blir kjent med hva som foregår og slik at vi alle legger press på Stortinget. Når ikke media får lov til å formidle nyhetene, må vi gjøre det selv.

To som har engasjert seg i saken om manglende embetsed og dommerforsikring fikk et møte med Ulf Leirstein i Frp på Stortinget den 4. april 2013. Herman Berge har skrevet brev til Stortinget, men Ulf Leirstein som var medlem av justiskomiteen hadde aldri sett noen dokumenter om dette temaet i justiskomiteen, hevdet han. Leirstein uttalte at av de 169 på Stortinget var det kanskje en håndfull som overhode interesserte seg for disse sakene, og av disse fem var det nok noen fra Frp. De fra Ap og de rød-grønne var ellers helt imot å gjøre noe som helst. Stortinget er totalt uinteressert i spørsmålet. Om Høyesterett bryter grunnloven er det revnende likegyldig for Stortinget.

Høyesterettsdommen i Flexipedsaken er anket til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg og Norge vil bli dømt hvis loven følges. Leirstein mente da at;

 

...hva gjør det om Norge blir dømt i Strasbourg for disse forhold, det er så store ting at Norge rett og slett vil gi blaffen i en eventuell dom fra Strasbourg. Menneskerettighetsdomstolen har ingen maktmidler uansett, de har ingen hærstyrke å sette inn mot Norge og da er det ingen fare.

 

Det er en ting Ulf Leirstein har glemt. Vi har ca. 800 dommere og 169 Stortingsrepresentanter, men vi har en befolkning på ca. 5 millioner innbyggere. Hvis 5 millioner innbyggere ønsker å ha dommere med gyldige sertifikater, da blir det slik, men det krever at hver og en av oss som ønsker å ha rettssikkerhet engasjerer seg.

Leirstein mente videre at ingen dom vil bli opphevet på grunn av manglende embetsed og dommerforsikring, for han mente myndighetene ville finne på noe som forhindrer dette, «de» er jo norske myndigheter. Leirstein var enig i at det ikke fantes hjemmel for dette, men sto fast på at norske myndigheter rydder opp. Leirstein kunne ikke ha sagt det på en bedre måte. Det han sier er at domstolene og Stortinget er satt på sidelinjen og regjeringen vil diktere hva som skal gjøres med mennesker som vil kreve rettssikkerhet. Som du nå forstår, har vi ikke noe som heter «The Rule of Law» i Norge.

Herman Berge har også skrevet til Anders Anundsen, lederen av Stortingets kontroll og konstitusjonskomite, men svaret hans var mildt sagt oppsiktsvekkende. Det kan reises riksrett mot ham for en slik uttalelse. Han svarte med at;

 

Interne forhold ved domstolene hører ikke inn under komiteens ansvarsområder, og komiteen finner således ikke grunnlag for å gå nærmere inn i saken.

 

Anundsens svar kan leses i linken nedenfor.

SVAR FRA ANDERS ANUNDSEN TIL HERMAN BERGE

Da Ulf Leirstein under møte ble konfrontert med uttalelsen til Anders Anundsen uttalte Leirstein;

 

Må da skjønne at Anundsen ikke kan gjøre seg upopulær som leder i K&K komiteen ved å gå hardt ut mot myndighetene i disse sakene. Han må selvsagt tenke på sin fremtidige karriere. Først fire år til på tinget, så juristkarriere, kanskje hos regjeringsadvokaten eller riksadvokaten, eller på et advokatkontor. Alle må da skjønne dette.

 

Da Ulf Leirstein senere på mail ble konfrontert med hva han hadde sagt under møtet, ble Leirstein åpenbart redd. Han forsto at han måtte ta avstand fra det han hadde sagt, og han bevitnet at det ikke var flertall i Stortinget som interesserte seg om Høyesteretts kjennelse. Jeg fikk oversendt svaret fra Leirstein fra de to som hadde hatt møte med ham.

 

Hei Jan!

Takk for sist!

Skal få lest igjennom alt, men stusser på det du skriver innledningsvis: «da du fortalte at rent generelt var det revnende likegyldig for dagens Storting hvorvidt Grunnloven ble brutt».

Når sa jeg dette? Hvis du tolket meg dithen at jeg mente at ingen i stortinget brydde seg om grunnloven så må du virkelig ha misforstått. Men dessverre så er det ikke noe flertall i stortinget i dag som bryr seg om Flexipedkjennelsen. Men det er altså noe annet enn du skriver at jeg angivelig har sagt.

Og må si at jeg reagerer på at du har tenkt å da legge ut din mail overalt på sosiale medier. I hvertfall så lenge du tillegger meg ting jeg ikke har sagt.

Regner med at dette således ikke skjer. Vi må kunne ha en dialog uten at alt skal kringkastes. Fint om jeg får en avklaring på dette.

Vennlig hilsen

Ulf Leirstein

Stortingsrepresentant

 

Etter dette har Ulf Leirstein tatt tak i saken og den 22. april 2013 stilte han spørsmål til justisminister Grete Faremo. Svaret fra henne den 26. april 2013 var slik som forventet. Hun gjemmer seg bak Høyesteretts kjennelse. Leses i linken nedenfor.

BREV FRA ULF LEIRSTEIN TIL JUSTISMINISTEREN

 

Fremskrittspartiet står i en særstilling til å kunne ta tak i problemet med manglende embetsed og dommerforsikring. De har for det første aldri vært i regjering og har derfor ingen tidligere statsminister å ta hensyn til som på lovstridig vis har underskrevet bestallingsbrev. De har lederen i både Kontroll og konstitusjonskomiteen og justiskomiteen. Videre ble Carl I. Hagen valgt inn i styret for Domstoladministrasjonen i perioden fra 1. august 2009 til 31. juli 2013. Les linken nedenfor.

Domstoladministrasjonen - Styret

Fremskrittspartiet har en gylden mulighet til å knuse deres største politiske motstander, men vil de gjøre det? Nei, Fremskrittspartiet vil nok ikke nevne dette alvorlige temaet med et ord i valgkampen. Partiet er snart i det gode selskap sammen med resten av eliten og de andre partiene. Da det kom forslag om å skyve Per Sandberg ut av Fremskrittspartiet fordi noen syntes han var for frittalende, kom journalist Lena Lindgren i Morgenbladet den 7. mars 2013 med en treffende bemerkning. Hun skrev; «Når Frp vil bli et parti for eliten er det på tide å ta kvelden.»

Det er noen som nå forsøker å stable på beina et nytt parti som heter Norgespartiet. De har engasjert seg sterkt i saken. Anbefaler å lese linken nedenfor hvor de har skrevet om den enorme rettsskandalen vi har avdekket.

Dommerskandalen – norgeshistoriens største skandale

 

 

Rana tingrett –ingen domstol

Alle de lover som skulle forsvare mine rettigheter har blitt satt til side når jeg har fått behandlet mine saker i domstolene. Skal man spille et spill skal også spillereglene følges. Det er loven som er retningslinjene for hvorvidt man vil nå igjennom med sitt krav i domstolene. Vi kan ikke ha en domstol som setter lovene til side. I det øyeblikk det skjer er dommeren korrupt fordi dommeren da legger til grunn andre betingelser enn det loven hjemler. Overgrepene fra Staten pågår fortsatt for full styrke mot meg.

Etter at jeg ble dømt nord og ned og domfelt til å betale Statens saksomkostninger, nektet jeg å betale saksomkostningene. Når dommen er avsagt av personer som ikke er dommere, er det følgelig ingen dom. Regjeringsadvokaten sendte kravet til Statens Innkrevingssentral, men jeg nektet å betale. Dermed ble det Rana tingrett som måtte avgjøre om jeg var forpliktet til å betale saksomkostningene til Staten. Jeg fant ikke at Rana tingrett hadde dommere med gyldige sertifikater, og før jeg var villig til å betale rettsgebyret til Rana tingrett ville jeg se gyldig embetsed, bestallingsbrev og dommerforsikring til dommerne i Rana tingrett. Sorenskriver Fredrik Meyer i Rana tingrett nektet å besvare spørsmålet og oversendte saken til DA. DA besvarte mitt krav på følgende måte.

 

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at Rana tingrett har samme kompetanse som øvrige tingretter.

 

For meg var ikke dette noe svar som jeg kunne akseptere og jeg nektet å betale rettsgebyret før DA fremla dokumentasjon på at Rana tingrett hadde dommere med gyldige sertifikater. Saken ble deretter avvist av Rana tingrett fordi jeg ikke hadde betalt rettsgebyret. Dette er enda et nytt justismord mot meg, for jeg hadde klart gitt til kjenne at rettsgebyret vil bli betalt hvis DA fremlegger de nevnte dokumenter, men det kunne de ikke fordi de ikke hadde dommere i Rana tingrett. Deretter fikk mine arbeidskolleger på lønningskontoret jobben som bøddel til å gjennomføre justismordet ved å trekke meg i lønn hver måned inntil Staten har fått dekket sine saksomkostninger. Herman Berge har avdekket at dommerne i Rana tingrett ikke har sine dommersertifikater i orden. Les linken nedenfor.

Rana tingrett er ubesatt og uten administrasjon

 

For å ta et eksempel. En svensk pilot hadde fløyet passasjerfly i 13 år uten å ha hatt gyldig autorisasjon til å fly passasjerfly før han ble arrestert i Nederland, like før han skulle ta av fra Amsterdam Schiphol med retning Ankara. Han hadde den nødvendige utdannelsen og tidligere hadde hatt autorisasjon til å fly, men godkjennelsen var gått ut for lengst. Derfor hadde han laget en falsk autorisasjon. Han var med andre ord en lovbryter og han kommer aldri mer til å få fly passasjerfly. Hadde det vært opp til norske myndigheter ville han nok fortsatt vært flyver. De ville ha argumentert med at han hadde den nødvendige utdannelsen og vært passasjerflyger i mange år, og da har han den nødvendige utdannelsen til å være flyver. I tillegg har han bevist at han er skikket til å være flyger gjennom sine handlinger fordi han aldri har vært utsatt for en ulykke. Vi får være glad for at ikke Høyesterett i Norge skulle avsi dom, for hvis det skal være likhet for loven, måtte slutningen ha blitt at det ikke er nødvendig for flygere å ha gyldige sertifikater/autorisasjon til å fly passasjerfly. Les linken nedenfor.

Pilot i 13 år uten pilotlisens

 

Jurist Herman J. Berge 

Ønsker å fortelle litt om hvem jurist Herman J. Berge er. Som jusstudent avslørte han et grovt justismord

Jurist Herman J. Berge

og han tok opp kampen mot den norske Stat. ”Staten” ringte til han om natten og forsøkte å bestikke ham med 1 million kroner mot at han dolket sin klient i ryggen.

Herman Berge nektet å la seg bestikke. Hans jobb som jurist er å forsvare sin klient etter de rettigheter loven hjemler. Herman Berge gjorde en så god jobb at ingen kunne imøtegå hans arbeid, og Staten gikk på et sviende nederlag.

Staten måtte betale 55 millioner kroner i erstatning til hans klient, noe som er den største erstatning ett enkeltmenneske noensinne har vunnet over den norske stat.

Opprinnelig var erstatningssummen på 43 millioner kroner, men Herman Berge fikk medhold i en ny måte å beregne renter på slik at erstatningssummen to år etter at dommen var falt hadde vokst til 55 millioner kroner når erstatningen ble utbetalt.

Med denne rettssaken pådro Herman Berge seg mange fiender. Han hadde tråkket på tærne til mange mektige mennesker i Norge. Da Herman Berge ikke lot seg bestikke, hadde høyesterettsadvokat Ole Lund uttalt til Berge at han skal sørge for at han verken innen nær eller fjern fremtid skal få advokatbevilling. Herman Berge er ikke den som viker til side selv om han får trusler rettet mot seg. Han skrev en artikkel hvor flere kjendisadvokater, embets- og næringslivsfolk fikk passet sitt påskrevet. Høyesterettsadvokat Ole Lund var en av dem som fikk så hatten passet. Kort tid etter at artikkelen sto på trykk, skrev Ole Lund til Juristforeningen. Han var svært opprørt over at artikkelen til Herman Berge sto på trykk, men uttrykte at ”...trøsten får være at det utvilsomt vil være artikkelforfatteren som både på kort og lang sikt vil være den skadelidende”. I artikkelen nedenfor kan du lese om den fabelaktige jobben Berge utførte ved å avdekke justismordet.

Studenten som avdekket justismord

Da Herman Berge som jusstudent skulle skrive sin juridiske avhandling, tok han for seg voldgiftsdomstolen, og der fikk kjente navn som høyesterettsadvokat Ole Lund, Høyesterettsdommer Gunnar Aasland og professor Sjur Brækhus kritisk vurdert sine holdninger og rettssikkerhetsoppfatning. Professor Carl August Fleischer sa seg enig med Berge og uttrykte at disse personene– i lys av Berges avhandling – ikke er til å stole på i rettssikkerhetssammenheng. Fleischer ga Herman Berge toppkarakter. Professor Jo Hov nektet i første omgang å sensurere oppgaven, men da han ikke kunne nekte, sensurerte han bare deler av oppgaven og gav Berge laveste karakter. Jo Hov ville ikke sensurere den del av oppgaven hvor landets fremste jurister ble kritisk vurdert. Det er svært uvanlig at sensorer nekter å sensurere en oppgave når først veilederen har godkjent opplegget for oppgaven, sier studie- og forskningsdirektør Torild Johansson ved Universitetet i Oslo til NTB. Hun sier hun aldri har hørt om en tilsvarende sak, og at hun ikke kan se det er gjennomførbart bare å sensurere deler av oppgaven. Les artikkelen om Herman Berge i linken nedenfor.

Studie Guiden - Fikk topp- og bunnkarakter

Jeg er også kjent med at høyesterettsadvokat Håkon Stang Lund uttalte at;
 

Det som er galt med Berge, er at han går for langt i å forsvare sine klienter.


Lund sier med andre ord at Herman Berge ikke skal forsvare sine oppdragsgivere/klienter slik loven krever. Det er noe riv ruskende galt med hele vårt justisvesen. I dag lever Herman J. Berge med familie i eksil på en stillehavsøy etter at han avslørte ting som ikke tålte dagens lys i bankvesenet. Hans familie ble forsøkt splittet av barnevernet. Dette etter at det var holdt en hemmelig rettssak hvor han skulle kastes ut av sitt hjem. Alt sammen for å eliminere ham for all framtid. I tillegg fikk han en så alvorlig mordtrussel rettet mot seg at han og hans familie i all hast måtte flykte fra Europa i mai 2012.

Herman Berge har flere ganger vunnet over Norge i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg og nylig vant han igjen. Den 2. mai 2013 vant han en sak over Norge fordi hans klient i 18 år var nektet å få prøvd sin sak for domstolen.

 

I linken nedenfor kan du lese artikkelen om Herman Berges seier av 2. mai 2013 i Strasbourg.

Stoltenbergregjeringen knust i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg nok en gang.

 

Du kan lese Herman Berges egen artikkel om Knockout seieren i Strasbourg i linken nedenfor.

Ny seier mot Norge i Strasbourg –denne gang: KnockOut

 

 

Korrupsjonens omfang i Norge

Som du sikkert nå har forstått er dette en kamp på liv og død. Det handler om å overleve i et korrumpert samfunn. Etter at jeg har hatt et kvart århundre med motbakkeløp i de norske domstolene, håper vel norske myndigheter at jeg er så sliten at jeg snart bukker under. I stedet for å bygge opp en bedrift hvor jeg kunne ha skapt noe positivt, har hele livet i stedet blitt en kamp mot et korrumpert regime som har hatt til hensikt å frata meg alt jeg eier. I begynnelsen trodde jeg at det bare var en sammensvergelse fra alle mine naboer. Da Frostating lagmannsretts flertall ikke ville avsi en korrekt dom slik den dissenterende dommer gjorde, gikk jeg ut ifra at lagmannsretten ikke ønsket å rette opp i gamle tinglysningsfeil. Av hvilken grunn var ikke godt å si, men kanskje for å beskytte sine kolleger i Namdal sorenskriverembete, og omdømmet til sorenskriverkontoret som hadde begått alle tinglysningsfeilene opp gjennom årene. Jeg hadde funnet alle bevisene fra 1844 til 1991 med unntak av det ene beviset fra 1886 og likevel klarte lagmannsretten på grunnlag av det ene beviset som manglet å snu alle de andre hjemmelsdokumentene på hode. Selvsagt gjør man seg noen tanker om hvorfor det skjedde, men å trekke det så langt at noen gav politiske føringer til domstolen hadde jeg ingen grunn for å hevde.

Da ordføreren uttalte til media at det vil være for dramatisk at brødrene Lundquist skal bli eier av hele Gudfjelløya, og at hun anbefalte høyere myndigheter å avslå vår søknad om kjøp av hele øya, fikk jeg en klar bekreftelse på at det her lå sterke politiske føringer. Da jeg fikk beskjed om at min søknad var blitt stoppet på grunn av en lovendring med tilbakevirkende kraft, var det ingen tvil lengre. Her lå det svært sterke politiske føringer fra landets myndighet som også Stortinget bifalt. Jeg fikk etter hvert sterke indisier på at politiske direktiver også ble gitt til domstolene. At slike politiske føringer også styrte domstolene fikk jeg endelig bekreftet da de fjernet dommeren i Oslo tingrett som hadde signalisert at han ville ilegge Staten forelegg (dersom de ikke fremla de ettersøkte dokumenter) og dermed dømme Staten v/landbruksdepartementet. Dette toppet seg da jeg også ble nektet dommere med gyldige papirer i Borgarting lagmannsrett og ble fratatt den juristen jeg ønsket å bruke. Som du ser av min sak er det politisk makt framfor rettssikkerhet og slik skal det ikke være i et rettssamfunn.

Dødsdommen over vår rettssikkerhet fikk vi da regjeringsadvokaten instruerte Høyesterett til å oppheve dl § 60.

 

Politisk nettverk kan sammenlignes med en blekksprut som har sine armer ut i den miste lille avkrok av landet og når et slikt nettverk overstyrer domstolen begynner det å bli farlig. Det er en slik arm jeg har kommet i berøring av og som gjør at lovene som skal sikre mine rettigheter alltid blir satt til side. Når politisk tilknytning og føringer skal gå framfor rettssikkerhet vil de som har partiboka i orden alltid vinne fram. Slike politiske nettverk har forbindelser med finanseliten og nettverket kan best betegnes som mafia.

Det er mange som har tatt selvmord eller som har død av helsemessige årsaker som følge av den belastningen det er å kjempe i årevis mot det rettsløse og korrumperte samfunnet. Det er bare den som har forsøkt en rettssak som vet hvilken påkjenning rettssaker kan være, og dermed forstår hva jeg har gjennomgått i et kvart århundre. Å løpe et slikt motbakkeløp i årevis, og som jeg på ingen måte er ferdig med, krever all energi. Alt annet blir stående i stampe for man har ikke energi til å gjøre noe annet. Livet stopper opp samtidig som årene går. Det er så utrolig destruktivt å måtte kjempe mot slik politisk korrupsjon.

Man kan heve seg over kriminelle, men når det organet som skal forsvare loven ikke adlyder loven og tvert om viser seg å være et verktøy for de kriminelle, er det som å møte murveggen. Det kan synes umulig å benytte loven når loven ikke blir håndhevet av domstolen. Likevel, husk at det er regimet som står på den gale siden av loven når de nå har satt dl § 60 ut av kraft. Vi skal benytte loven mot det regimet som har fratatt oss vår rettssikkerhet. Vi skal benytte ordets makt, for ordet er det kraftigste og mest treffsikre våpenet vi har og som regimet frykter aller mest.

Herman Berge er en av de skarpeste juristene vi har, i alle fall den skarpeste og mest uredde juristen jeg har hatt. Bare så synd at han må leve i eksil på en stillehavsøy. Vi må gå sammen og kreve beskyttelse av vår fremste menneskerettighetsforkjemper vi har. Berge har ordets makt i sin munn. Derfor ble jeg fratatt han som jurist i sakene mot Staten.

Det er mange som har spurt meg hvorfor dommerne ikke har signert embetsed og dommerforsikring. Hvis jeg skal svare på et slikt spørsmål må jeg komme tilbake til det i en egen artikkel hvor jeg dokumenterer de opplysninger jeg fremsetter, og det vil ikke bli noen hyggelig lesning.

Jeg kan likevel i all korthet forklare litt om den statsmakt statsminister Einar Gerhardsen og Jens Christian Hauge bygde opp etter andre verdenskrig, for det var langt fra noe demokratisk rettssamfunn. Det eneste de to personene forsto var politisk makt og den makten utøvet de til fulle langt på siden av loven. De bygde opp et politisk og finansielt nettverk som den dag i dag lever i beste velgående og har internasjonale forgreininger.

Oddmund Hammerstad som var stortingsmann og statssekretær i Forsvarsdepartementet forsøkte å ta et oppgjør med nettverket på midten av 1990-tallet. Han fortalte under åpen høring på Stortinget om nettverket som går på kryss og tvers i alle politiske partier og med Arbeiderpartiet i knutepunktene. Dessverre ble Hammerstad skjøvet ut i kulden fordi Stortinget og Lund-kommisjonen ikke vil avdekke nettverket. Hammerstad skrev senere boken «oppgjør» hvor han beskriver nettverket, og det passer som hånd i hanske til det jeg har opplevd.

Norske valg er utelukkende et show for massene, og har ingen virkelig betydning. Av de større partiene er det bare FrP som ikke har vært kontrollert av nettverket. Men det ser ut som også dette holder på å endre seg. Lovbruddene i alle de skiftene regjeringene har vært så vanlige og dagligdagse at ikke engang grl. § 21 og dl § 60 etterleves, og når det hele ble avslørt opphevet regjeringen og Høyesterett like godt hele loven for på den måten komme fri fra straffeansvarog ikke minst erstatningsansvar.

Gjør i den forbindelseoppmerksom på at de som uhjemlet har tatt sete som dommer og dermed dømt uten kappe ikke bare er strafferettslig ansvarlig, men også erstatningsmessig ansvarlig. Det samme gjelder for de statsministre som har signert bestallingsbrevet uten at embetseden var underskrevet / fremlagt.

Som du forstår er de nå livredde for å bli stilt til ansvar for sine lovbrudd og de kommer til å gå langt for å slå ned kravet fra folket om rettssikkerhet og nye dommere. Vår rettssikkerhet er nok noe som vi aldri vil «få» tilbake og derfor kan det gå så langt at vi må «ta» tilbake vår rettssikkerhet. Hvor stor kampen blir får tiden vise.

Det politiske regimet som er bygget opp etter krigen er ikke et demokratisk rettssamfunn, men derimot et plutokrati, som betyr rikmannsvelde. Et plutokratiregime lever skjult under dekke av demokratiet og er vanskelig å oppdage for folk flest. Det er først når man kommer i berøring med nettverket at man oppdager at det eksisterer. Det er samfunnets elite som styrer landet og kontrollerer domstolene. I et demokratisk rettssamfunn skal det normalt vært stortinget som er landets øverste myndighet. Dessverre har vi nå dokumentasjon på at regjeringen overstyrer både domstolene og Stortinget.

For å gi et godt eksempel på plutokratiet, kan jeg vise til en svært alvorlig sak hvor jeg har dokumentasjon på en av de grovere korrupsjonssaker innenfor norsk næringsliv og offentlig forvaltning. Nyheten slapp Herman Berge som en klasebombe over hele Nord-Trøndelag, og Namdalsavisa ble presset til å skrive om saken. Da finanselitens kriminalitet ble avslørt, krevde SV og Frp i Namsskogan kommune granskning av saken før de ville gi konsesjon til Ola Mæle, men Ap og Sp som var i flertall ville ikke ha granskning. De ville ikke at sannheten skulle komme fram. De føler seg trygg på at nettverket som de er en del av vil beskytte dem og derfor har de ingen grunn til å frykte straffeloven.I linken nedenfor kan du lese artikkelen i Namdalsavisa.

Ber Økokrim se på Kiær-Mæle

 

Saken er anmeldt til både Økokrim og konkurransetilsynet. I tillegg har vi politianmeldt den tidligere Ap ordføreren i Namsskogan, Knut Berger, for falsk forklaring. Anmeldelsen til Økokrim og konkurransetilsynet dokumenterer hvordan domstolene med Høyesterett bevisst lukket øynene for finanselitens røvertokt.

ANMELDELSEN KAN DU LESE HER

 

Statens tilsynsråd for advokatvirksomhet skal liksom være et statlig kontrollorgan som skal sikre at vi har jurister som er skikket til å være advokater. I dag fungerer det slik at jurister som er kritiske til regimet aldri vil få advokatbevilling. Det fikk Herman Berge erfare og det var det høyesterettsadvokat Ole Lund siktet til når han forsikret Herman Berge om at han verken innen nær eller fjern fremtid ville få advokatbevilling. Ole Lund har holdt ord. Advokater er i dag livredde for å tråkke på regimets maktmennesker i frykt for å miste advokatbevillingen. Advokatmonopolet er i senere år blitt oppmyket slik at man står fritt til å la seg representere av hvem man vil, men det er bare på papiret. Stiller du med en jurist som er uønsket av regimet vil du i likhet med meg bli fratatt retten til juridisk hjelp.

Noen få ord om det som skjedde 22. juli 2011. Samme kveld som attentatet skjedde den 22. juli, lovet Jens Stoltenberg i sitt første møte med journalistene;

Vårt svar på terrorhandlingen er mer åpenhet og mer demokrati.


De fleste forsto ikke hva Jens Stoltenberg mente, men det var jo pent sagt av ham. Tenk å få mer åpenhet og demokrati. Jens Stoltenberg er den fremste talsmann for det politiske nettverket og har med sine pennestrøk mange menneskeliv på samvittigheten. Før hans regime fikk den fulle oversikten over hvem som sto bak attentatet den 22. juli (spørsmålet om det var flere enn Breivik), fryktet nok Stoltenberg at det var et opprør på gang mot han og hans rettsløse regime. Det var nok derfor viktig for han å straks komme med lovnader om mer demokrati og mer åpenhet. Lederen for AUF Eskil Pedersen var overbevist om at det var et statskupp og stakk fra Utøya. Når du nå har lest hvordan jeg er blitt behandlet i domstolene, og det er ikke noe enestående tilfelle som bare har rammet meg, og vi alle er blitt fratatt vår rettssikkerhet (i praksis har vi ikke hatt det etter andre verdenskrig), forstår du sikkert at Eskil Pedersens tanke om statskupp ikke var tatt ut av løse luften. Han som leder av AUF vet at Norge ikke er noen rettsstat.

Båten MS Thorbjørn var en armert militær båt som var beregnet for å gå i kuleregn. Båten hadde vært den perfekte redningsbåt i en slik situasjon til å redde mange mennesker uten selv og sette seg i for stor fare. Eskil Pedersen tok båten, den eneste forbindelsen som var mellom Utøya og fastlandet og stakk fra øya, og lot de ungdommene som han var leder for seile sin egen sjø. Det blir som om kaptein og styrmann stikker av med den eneste livbåten som er om bord på skipet i det skipet er i ferd med å synke, og forlater besetning og passasjerer til den visse død. Hvilken straff tror du kaptein ville fått for en slik adferd? Å få kuttet forbindelsen mellom øya og fastlandet var for Anders Behring Breivik avgjørende for å lykkes med å drepe flest mulig ungdommer. Ikke bare fremstår Eskil Pedersen som Breiviks medhjelper, Eskil Pedersens handlinger var helt klart avgjørende for at Breivik lyktes så godt. Skal ikke Eskil Pedersen stilles til ansvar for å ha medvirket til drap (bevisst eller ubevisst) og nektet å hjelpe mennesker i nød? Greit nok at panikken grep om seg og Pedersen og noen til flyktet med båten, men etter å ha kjørt litt fram og tilbake og til slutt kjørt båten i fjæresteinene på fastlandet, måtte vel Eskil Pedersen (som var 28 år gammel) begynne å tenke på at det er behov for båten til å redde ungdommene på Utøya og de som lå i sjøen.På Internett kan vi lese at styrmann ønsket å snu for å redde mennesker, men ble nektet. Eskil Pedersen hadde aldri i tankene å hjelpe noen av de som lå i sjøen og skrek om hjelp. Pedersens fremferd illustrerer godt regimets ledelse. Viljen til å tenke på andres sikkerhet, og rettssikkerhet, er fraværende.

Til tross for Jens Stoltenbergs lovnader om demokrati har situasjonen tvert om gått fra vont til verre. Vi er fratatt den loven som skal sikre vår rettssikkerhet. Saken har slike dimensjoner over seg at media ikke får lov til å skrive om den. Journalister i de små avisene er enig med meg i at det er en stor sak, men redaktørene nekter dem å skrive om saken. Hvor er NRK og TV2? Det er bare to små nettaviser som har våget å fortelle om saken. Joda, Dagens Næringsliv refererte pent og pyntelig fra Høyesteretts kjennelse, men hvor var den kritiske journalistikken i en så stor og alvorlig sak? Å være regjeringens talerør er ikke journalistikk. Det samme gjelder Aftenpostens artikkel av 28. juni 2012. De til og med mente at Høyesterett hadde vært grundig. For noen lakeier. Hvor er det blitt av åpenheten Stoltenberg snakket om?

Jens Stoltenberg lovnad om mer demokrati er en stor bløff, han er tvert om i ferd med å bryte enda en grunnlov ved å bygge opp en militær spesialenhet som skal angripe enhver motstand fra folket.


Gro Harlem Brundtland hadde planer i sin tid å bruke militært utstyr til å slå ned Alta-demonstrasjonen, men heldigvis grep professor Carl August Fleischer inn og stanset militær makt mot befolkningen. Som nevnt tidligere er politiet en muskel uten hjerne, men enda verre er det med beredskapstroppen. De er roboter som skyter seg selv om de får ordre om det. Disse styrkene vil samfunnseliten benytte mot folket hvis befolkningen våkner opp og forstår at de lever i en illusjon.

- Forsvarsbistand til politiet er brudd på Grunnloven

Regjering, Høyesterett og Stortinget tror og håper at den norske befolkning vil akseptere dommere som er lovbrytere, personer som skrider til verket som dommer med det for øye å bryte loven fra første dag av. Myndighetene mener vi skal la oss bli dømt til fengsel og bli fratatt alt vi eier av slike personer.

Vi har fått dokumentert at den utøvende, dømmende og lovgivende statsmakt ikke vil rette seg etter våre lover og gi oss en uavhengig domstol. Regjeringen har ansatt personer i domstolene som har lovet lydighet overfor regimet og da kan de ikke samtidig kreve at de skal underskrive embetsed og dommerforsikring som krever uavhengighet til regimet.



Veien videre

Etter å ha vært i krigen i 32 år har jeg med mine saker samlet sammen store mengder dokumentasjon, eller skal man si ammunisjon for å bruke militær terminologi, for det er en regelrett krig jeg har kjempet og fortsatt kjemper. La ikke muligheten gå i fra oss. Ta i bruk den ammunisjon jeg nå har gitt deg og skyt mot våre ombudsmenn og regjeringen. Hvis de ikke vil lytte til det vi har å si, må vi etter hvert organisere oss slik at vi viser hvem som eier lovene i landet. Må nok forberede oss på å gå i gatene for å ta tilbake vår lov som skal sikre vår rettssikkerhet, slik det er gjort i mange land i de senere år. Uttalelsen fra Ulf Leirstein om at det er revnende likegyldig om Høyesterett bryter loven, og svaret Grete Faremo gav til Ulf Leirstein, gir signaler om at vi må forberede oss på kamp. Vi får sette regimet på prøve for å se hvor langt de er villige til å gå før de innser at loven må tilbakeføres folket.

Hvis våre ombudsmenn på Stortinget ikke vil høre på hva vi har å si, må vi gå et stykke lenger enn bare å snakke og skrive til våre folkevalgte. Det er lov å ta seg til rette til en hvis grad. For eksempel er det hjemmel i loven til å beslaglegge fiskegarn for å beskytte sin fiskerett. Det er lov å ta husdyr i arrest for å beskytte sin beiterett. Det er lov å benytte nødvergeretten når man blir angrepet. Det vil derfor være lov å slå ring om Høyesterett for å beskytte vår høyeste domstol mot kriminelle mennesker og for å beskytte vår rettssikkerhet, slik at bare dommere med gyldige dommersertifikater får slippe inn i Høyesterett. Vi må skifte ut ca. 500 av våre 800 dommere og da kan vi være nødt til å bruke utenlandske dommere i en overgangsfase slik østblokkstater måtte gjøre etter Sovjetunionens kollaps. Det er ingen ideell situasjon, men det kan være en fordel med utenlandske dommere i en overgangsfase. På Tonga har de dommere fra Australia, New Zealand og Storbritannia i de to øverste instansene. Det synes å høre med til sjeldenhetene at Staten vinner over den gjengse tonganer. Motsatsen finner vi i Norge hvor staten vinner 80 % av sakene.

 

17. mai til neste år skal vi feire 200-års jubileum for vår grunnlov. Vi må sette oss som mål at vi til da har gjenvunnet vår rettssikkerhet.

Du kan kjempe for din rettssikkerhet eller være en slave for eliten som ser på deg som en sau som de kan herse med som de vil. Kjennelsen fra Høyesterett kan ikke bli stående. Det er vår plikt å tvinge Stortinget til å sette Høyesteretts kjennelsen ut av kraft slik at regjeringen ikke lengre kan benytte den til å fortsette overgrepene mot oss. Som nevnt er Høyesteretts kjennelse anket til Menneskerettighetsdomstolen, men det er ikke nødvendig å sitte og vente på en avgjørelse fra Strasbourg.

Opphevelsen av dl § 60 er uansett ugyldig så lenge Stortinget ikke har opphevet loven og følgelig er Høyesteretts kjennelse en nullitet og kan ikke brukes av regjeringen.

Kan nevne at Menneskerettighetsdomstolen lider under samme problemet fordi de har hatt en norsk dommer sittende i domstolen uten dommerforsikring i flere år. Før han var dommer i Strasbourg var han dommer i Frostating lagmannsrett, en dommer som jeg har måttet lide under.

Jeg har ikke fått mine to saker mot staten behandlet av en lovlig satt domstol og står derfor fremfor nye kamper mot Staten. Jeg har aldri fått behandlet tvistesaken med naboene av en lovlig satt domstol. Det er ikke mulig å få en rettferdig rettergang så lenge loven som skal sikre vår rettssikkerhet er opphevet og vi sitter med korrumperte dommere. Mine saker er så treffende fordi de retter seg mot selve maktens kjerne, de som står ansvarlig for at vi ikke har gyldige dommere.

Benytt det du nå har lært og still krav til Stortinget om snarest å slette Høyesteretts kjennelse, og få fjernet de kriminelle menneskene med ugyldig embetet fra domstolene. Frykter det kan bli en hard kamp før disse menneskene vil gi seg.

Har lånt tegningen fra det nyetablerte Norgespartiets hjemmeside da tegningen illustrer så godt hvilket valg du i realiteten har til høstens stortingsvalg.

 

Med beste hilsen

Arild Lundquist



Lest 2178 ganger Sist redigert onsdag, 06 november 2013 21:47